Hetere enn ild

Denne er skrevet for oss av Constanse fordi det var hennes rolle Barbara Rose Johnson som skrev disse novellene under dekknavnet Rosena Bloom.

Hetere enn ild

av Rosena Bloom

Mercy så utover forsamlingen. Gud for en trøtt gjeng. Er det dette alt livet har å by på? Kvinner som bare er opptatt av å snakke om barna sine og å utveksle matoppskrifter. Eller kvinner som byttet ektemenn oftere enn andre skiftet sokker. Kvinner som holder masken, selv om de vet at deres mann hopper til sengs med enhver kvinne som kommer i deres vei, eller ”menn” som gir uttrykk for  sine seksuelle lyster gjennom kaloribomber.

Gud hvorfor valgte hun ikke annerledes den gangen hun hadde sjangse til det. Et liv i spenning med en mann som visste hvordan en kvinne skulle tilfredsstilles. Det var mange år siden nå, men det føles som det var i går, da hun havnet på hans rom. Gud hvilken natt det  hadde vært.

Tankene hennes fløt av gårde mot den natten i juni hvor hun hadde gitt slipp på alle hemninger…..

Hun hadde følt at hun trygt kunne gi seg hen til han. Denne mannen ville beskytte henne. Hun kunne stole på han. Blikkene deres møttes i speilet, og hun smilte til han. Det var et langsomt, sensuelt smil med en løfterik invitasjon som kom fra dypet av hennes sjel og skinte fra øynene. En svak rødme steg opp fra brystne og farvet lett huden helt til kinnene. Roft blikk fortalte at han visste hva som foregikk i henne. Kroppen hans strammet seg til svar og han mumlet noe mot håret hennes. Fingrene hennes klynget seg til lårene hans mens han lot tryllestaven gli langsmed glidelåsen i ryggen på kjolen. Det kom en liten metallisk lyd da glidelåsen åpnet seg og kjolen skle ned og ble liggende rundt føttene hennes.

- Har du noen anelse om hvor sexy du er? Sa han lavt. Jeg kunne se og se på deg uten å bli trett, Mercy.

 Mercy hørte ordene, men så ikke ansiktet hans. Hun hadde lukket øynene, og følte trusen gli ned sammen med kjolen sin. Hvis hun løftet øyelokkene nå, ville hun se seg selv helt naken der inne i speilet.

- Jeg vil ikke stå her foran et speil og være den eneste som ikke har klær på, protesterte hun.

Han lo lavt og kysset skulderen hennes. Kle av meg, da. Med et lite gisp snudde hun seg i armene hans og møtte de utfordrende flammene i de gyldende øynene. Hun trakk tryllestaven og med et sensuelt flikk forsvant klærne fra kroppen hans.

Han flyttet henne så de sto med sidene mot speilet, og Mercy kikket nølende mot det, halvveis redd for synet. Hennes slanke kropp presset mot Rofts kraftige. En statue av intimitet.

Med tryllestaven sin fulgte han linjene på kroppen hennes, før han med et  trylleslag fikk dem til å sveve opp i himmelsengen lune rede.

Det ble en vidundelig natt hun aldri glemte. En natt hun gjemte i sitt hjerte og som ga den første spiren til det livet hun skulle leve.

Med de første solstrålende tittende inn igjennom vinduet  så hun ned på Roft, og ønsket av hele sitt hjerte at hun bare kunne krype tilbake i hans faste favn, men fornuften hadde sagt noe annet. Hun hadde sneket seg ut av sengen, og med et trylleslag fått klærne på seg  før hun med et siste blikk på den sovende mannen forsvant ut gjennom døren og dro hjem for å være klar for sin brudgom.

Tankene kom tilbake til nåtiden. Til datteren hun hadde som ikke var hans. Den vakre skjønne piken som ikke tålte fjeset av sin mor og elsket han hun trodde var hennes far. Men hun var ikke hans. Hun var ikke sin fars datter. Tankene fløt…